Motivasjon under eksamensperioden

Lucas Jeno pres

Selv om det ikke var fullt hus, så Lucas Jeno fullt tilstede med et tydelig budskap: «Dette er ikke et «Go big or go home»-seminar, men et seminar hvor personlig vekst står sentralt.» Torsdag 16.november ble det holdt motivasjonsseminar for studenter og ansatte ved Institutt for Biovitenskap som en av de siste, men kanskje viktigste arrangementene i regi av BioCEED. Med sine metaforer til plantevekst og næring, forteller Lucas oss at de tre ingrediensene autonomi, tilhørighet og mestring er essensiell næring for denne personlige veksten hver enkelt av oss drives av.

For hva motiverer oss? Entydig forskning viser oss at et økende fokus fra «Mustivation» til «Wantivation» er essensielt her. Lucas eksemplifiserer med barn og godteri: at barnet skal heller ha lyst til å spise grønt heller enn å føle at hen må. I lik grad kan vi anse motivasjon som selvbestemte verdier som finnes inne i oss i samspill med eksternt press. Studenten i meg tenker umiddelbart på karakterpress. Vi, som studenter, ønsker å være dyktige fordi vi liker fagdisiplinen vår, men vi liker også gode (eller frykter dårlige) karakterer som gjenspeiler der vi selv mener vi er. Lucas bruker på dyktig vis eksempler fra både i og utenfor universitetslivet til å systematisk konstruere et kart vi kan manøvrere oss igjennom. Ved inklusjon av våre egne verdier i våre mål, kan vi for eksempel ha økt sannsynlighet for å holde ut med å gå til og fra universitetet. Hvorfor? Fordi det er viktig for miljøet.

Lucas bygger videre med gode poeng om autonomi, og viktigheten av selvbestemmelse i målsetting. Vi går til og fra universitetet fordi det er bra for helse og miljø. For universitetsprofessoren handler dette om å komme i bedre form for å leke med barnebarn, mens for universitetsstudenten kan dette handle om at man vil spare miljøet for utslipp der man kan.

Men mål må være effektive. Skal jeg ha som mål å «lese mer», blir dette for vagt. Vi må ha globale mål som kan brytes ned i håndfaste, konkrete steg som er målbare og gjennomførbare. Målene må være relevante og gjerne justerbare. Vi må også huske hva som distraherer og stjeler oppmerksomheten vår. Fjerner vi dette, fjerner vi stress som påvirker oss her og nå, og derfor også i lengden.

Jeg vil reservere meg fra å dele for mye av Lucas sitt seminar. Delvis fordi dette ikke er rettferdig opp mot Lucas sitt arbeid og seminar, delvis fordi dette burde motivere dere som leser til å lage en konkret og målbar plan for å komme dere på det neste seminaret Lucas holder. Det jeg vil si er at jeg skal begynne å bruke mindfulness-appen jeg lastet ned på telefonen for to måneder siden, trene på vei til universitetet og legge meg før klokken elleve.

Hanif Kawousi, bioBEE